/\

ANNONSE

Foto: Clèment Morin

Reisemål

Fra Barranco de las Vacas til Las Palmas

Barranco de las Vacas på Gran Canaria er i ferd med å bli kjent via sosiale medier. Vi sikter oss inn på fjellene ved Las Palmas for å finne dette naturvidunderet, og underveis oppdager vi en rekke magiske steder.

The ravine Barranco de las Vacas. Photo: Clèment Morin– Barranco de las Vacas? Aldri hørt om det. Lokalbefolkningen ser ikke ut til å kjenne til ravinen, som minner mye om Antelope Canyon i Arizona. Vi begynner å tro at det er en myte, eller en Instagram-forfalskning.

– Jeg hadde heller ikke hørt om stedet før et års tid siden, da det begynte å dukke opp bilder av det på sosiale medier, forteller Michelle Segura, som er født og oppvokst på Grand Canaria og uteksaminert fra universitetet i Las Palmas.

– Det ser så eksotisk ut at jeg trodde bildene var tatt i Amerika, og ikke her på øya.

For å finne ut om dette Instagram-vennlige stedet virkelig finnes, legger vi ut på en reise med en kombinasjon av buss, korte drosjeturer og en uforglemmelig totimers fjelltur i og rundt Guayadeque-dalen. Den 15 kilometer lange dalen sørøst på Gran Canaria kjennes øde, til tross for at den er lett tilgjengelig fra Las Palmas.

Den botaniske hagen

På vei sørover fra Las Palmas reiser vi forbi den vakre havnen, innover mot fjellene. Her velger vi å stoppe ved den botaniske hagen, som delvis ligger i åssidene i Guiniguada-dalen.

View from the botanical garden of Las Palmas. Photo: Clèment Morin

Bussen stopper ved inngangen til den 10 hektar store hagen, der en statue av 1700-tallsbotanikeren og akademikeren Don Jose Vieray Clavijo møter oss. Bak ham er det majestetisk utsikt mot fjellene, så langt øyet kan se. Skjelvende palmeblader og ropet av en musvåk langt der oppe er med på å sette stemningen. 

A cave-house in the valley of Guayadeque, near the village of Agüimes. Photo: Clèment Morin

Så langt er alt rolig og avslappende, men vi kommer ikke langt på den labyrintiske stien før vi legger merke til et varselskilt.

– «Vi vil advare våre besøkende om at dere nå går inn på en svært farlig sti. Fortsett på eget ansvar.» Jeg ante ikke at jeg hadde høydeskrekk før jeg fortsetter som et ustøtt dovendyr nedover sikksakkstien uten støttegjerde, som er bygget rett inn i dalsiden. (Husk godt og solid fottøy!)

Vel nede er det eneste livstegnet – bortsett fra de 500 planteartene som vokser i denne frodige dalbunnen – kvitrende fugler og kvekkende frosker. Det er i denne grønne og fredelige delen av hagen at grunnleggeren Erik Ragnar Svensson har blitt stedt til hvile. Graven hans ligger gjemt blant trærne ved siden av stien, men 47 år etter at han døde, er han ikke glemt. Graven har i hvert fall fått en frisk blomsterbukett.

Tid for en pause

Etter denne treningsøkten i de vakre omgivelsene fyller vi på med etterlengtet koffein på restauranten. Deretter fortsetter vi sørover i retning Agüimes, 29 kilometer fra Las Palmas og en kort kjøretur, eventuelt en times fottur, fra Vacas-ravinen. Det historiske kvarteret i Agüimes beskrives ofte som et «friluftsmuseum» og har flere spennende, gamle bygninger, blant annet San Sebastian-kirken.

Tapas in a cave-restaurant called Bar restaurante Guayadeque. Photo: Clèment Morin

Også andre steder med bemerkelsesverdig arkitektur gjemmer seg i fjellet – bokstavelig talt inne i fjellveggen – rundt 6 kilometer unna i Cueva Bermeja. Vi tar plass i den hulelignende Bar Restaurante Guayadeque og hogger ivrig innpå lokale spesialiteter som Jamon Serrano, chipirones (små blekkspruter) og papas arrugadas – småpoteter kokt i ekstra salt vann og dynket i en smakfull chili- og hvitløkssaus. (Hvis du i likhet med oss liker å smake på mange retter i ett måltid, må du passe på å bestille halve porsjoner eller få maten servert som tapas, med mindre du skal fore en hær! Det samme gjelder de fleste restaurantene i og utenfor Las Palmas.)

            Her i fjellene er det også noen bolighus, og fra enkelte av dem selges det suvenirer og honningkrukker fra regionen.

Gå ikke glipp av Temisas

Vi har lyst til å få med oss en fjelltur for å oppleve mer av øya, så vi tar en drosje fra Cueva Bermeja til den lille landsbyen Temisas i Santa Lucia-distriktet. Herfra starter vi på fjellstien S-40, som skal ta oss til Barranco de las Vacas (stien fortsetter videre til sentrum av Agüimes).

On the trail from Temisas to Agüimes. Photo: Clèment MorinTemisas er verdt et besøk i seg selv. De hvite husene er synlige på lang avstand og minner om klynger av sukkerbiter. Vi bare må stoppe og se oss om. Vi blir observert av en dame som ser på oss fra vinduet, og vi hører lyden av noe vi tror (og håper) er en geit. 

The village of Temisas, known for it's production of olive oil. Photo: Clèment Morin

Gatene er omkranset av oliventrær – ja, de er faktisk overalt.

På dette stedet, innimellom olivenlundene, finner vi den eldste olivenpressen som fremdeles er i bruk på øya, og den produserer fremdeles øyas beste olje. I Temisas ligger også det astronomiske observatoriet på Gran Canaria.

Aloe vera grows all along the trail. Photo: Clèment Morin

Vi liker godt den rolige landsbyen, men må likevel ikke glemme målet for ekspedisjonen: Barranco de las Vacas. På vei tilbake for å finne stien, møter vi en mann i fine søndagsklær med en liten hund. Han peker ut retningen for oss, og vi legger i vei.

Vi fortsetter til Barranco de las Vacas 

Med sukkerbithusene bak oss starter vi stigningen. Landskapet er som hentet fra en westernfilm. Tørr og rødaktig sand virvles opp når vi tråkker på stien under den stikkende solen. Enorme kaktuser med frukt står i givakt som store, stikkende soldater, og på vei ned den bratte dalsiden og opp igjen på den andre siden passerer vi flere rader med aloeplanter i hoftehøyde – en plante som øyboerne er flinke til å utnytte. I Las Palmas (og på flyplassen) finnes det flere butikker som bare selger aloeprodukter, som er ettertraktet på grunn av sine helende egenskaper.

I det vakre landskapet i Guayadeque-dalen er det en rekke endemiske planter og dyrearter. Vi prøver å få øye på den store øglearten Gallotia stehlini, som kan bli hele 80 cm lang, men dessverre har vi ikke hell med oss i dag.

Vi nærmer oss reisemålet når vi møter et ungt portugisisk par som spør om veien til den bortgjemte Vacas-ravinen

Exploring Barranco de las Vacas. Photo: Clèment Morin

Vi aner mer enn et hint av desperasjon i stemmene deres, siden de har reist helt fra sørenden av øya for å se den.  

            Når vi kaver oss nedover stien som fører til tunnelen under broen (som vi har fått beskjed om å se etter), kommer det et annet par mot oss. De gliser stort og ber oss forberede oss på noe «episk».

Klokka har blitt seks, og vi er alene. Det naturlige underverket ligger badet i ettermiddagssolen og virker enda mer imponerende enn på bildene. Ravinens avrundede vegger og tydelige linjer er med på å gi stedet en nærmest utenomjordisk atmosfære, som om vi befinner oss i magen til et fremmed, men mildt vesen.

Men hva er det egentlig som gir ravinen det spesielle utseendet? De iøynefallende steinformasjonene kalles Tobas de Colores, som er en stripeeffekt du også ser i den berømte Antelope Canyon i Arizona. Avhengig av lyset skifter stedet farge fra dyp terrakotta til sølvaktig beige. De avrundede veggene har blitt formet av vann som har flommet gjennom vulkansteinen.

Den mest fotovennlige delen av ravinen – stedet folk kommer langveisfra for å oppleve – er bare 50 meter lang. Men den kompakte størrelsen er med på å gi stedet sin terapeutiske atmosfære – det er et sted som er vanskelig å forlate. Barranco de las Vacas. Photo: Clèment MorinStillheten er komplett, bare avbrutt av det myke ekkoet av vingeslag fra duer med reir i hulrommene i steinveggen over oss. Barranco de las Vacas’ hypnotiske sjarm tiltrekker seg ikke bare mennesker.

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Bestill reise

Bruk dine poeng

Fra30 000 Tur-retur

Bruk poeng

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk