/\

ANNONSE

Foto: Einar Aslaksen

Reisemål

Fra Östersund til Trondheim – på veien i Skandinavia

Skandinavia, Skandinavia, hvor er du, Skandinavia? Mange ser Skandinavia under ett, men hvordan er livet på grensen mellom to av landene? Vi sendte Einar Aslaksen og Johan Kellman Larsson ut på veien for å finne ut nettopp det.

Prince sang «Sometimes It Snows In April» – men i hjertet av Skandinavia kan hvite fnugg dale ned i mai også. Det er tidlig i måneden i Nord-Sverige, og våren har plutselig stoppet opp, som om den ombestemte seg.

Det er snøstorm når vi drar fra Östersund. Folk ser ut som utslitte langrennsløpere der de bøyer seg mot vinden og kjemper seg fremover gjennom de selvopplyste gatene. Har vi truffet den skandinaviske spikeren på hodet allerede før første stopp på vei til Trondheim? De dramatiske værendringene har preget menneskene som bor på disse breddegradene i tusenvis av år. En av konsekvensene er at befolkningen har blitt ganske så værfiksert. 

Den danske tømrer Martin Nielsen er vant til at arbejde i alt slags vejr. Brattlandsgården i Åre, Jämtland.

En time senere, på vei vestover på E14 ved den svenske skimetropolen Åre, får vi en følelse av akkurat dette. Vi har knapt fått tid til å hilse på Martin Nielsen før han sier:

- Det var sommertemperaturer her for to uker siden. På en dag som dette savner du sola, men det er vakkert for det.

Den 42 år gamle dansken som slår seg sammen med oss ser mot den mest berømte fjelltoppen i Skandinavia, Åreskutan, som rager opp gjennom de mørkegrå skyene.

Jakten på den skandinaviske folkesjelen

Litt senere tramper vi av oss snøen i gangen på Brattlandsgården, et ungdomsherberge fra 1800-tallet. Nielsen har jobbet her hver dag de siste ukene, blant annet med å skifte ut vinduene. Han ler når jeg sier at å snakke med ham, en danske som bor nær grensen mellom Sverige og Norge, gjør jakten på den skandinaviske folkesjelen enklere for oss. Nielsen vokste opp i Roskilde i Danmark, så bodde han flere ganger i Norge før han slo seg ned i Åre (med svensk kone) for 15 år siden. Så hvilket land identifiserer han seg mest med?

- Jeg føler meg skandinavisk. Nordisk, på en måte, lyder svaret.

- Er det i det hele tatt mulig å snakke om en skandinavisk mentalitet?

- Jeg tror det, svarer Nielsen meg og retter på kragen på den rutete flanellsskjorta. Så begynner han å snakke om «vi», som i svensker, dansker og nordmenn.

- Vi er kanskje litt for selvhøytidelige. Vi bør lære å ta ting mer med ro, stresse ned. Mange tror nok at det er forskjell på små og større byer i Skandinavia, men jeg tror denne slags stressmentaliteten stort sett er den samme overalt.

 

I Sverige bør du ikke skille deg ut

Selv om Nielsen ser på seg selv som skandinavisk, har han en svakhet for hjemlandet, Danmark. Dette kommer tydelig frem i sportssammenheng.

 - I VM i fotball heier jeg selvsagt på Danmark. Men jeg har to lag å heie på. Hvis Danmark blir slått ut, krysser jeg fingrene for Sverige.

”Hvordan føler du deg norsk eller svensk, hva er egentlig forskjellen?”

Når jeg spør om han merker kulturforskjeller mellom de skandinaviske landene, begynner han å snakke om den kanskje mest berømte nålevende skandinaven, Zlatan Ibrahimovic.

- Han er en fantastisk rollemodell. Det er noe utrolig beundringsverdig ved mennesker som lykkes mot alle odds.

Jeg påpeker at mange er skeptiske til Zlatan på grunn av hans velkjente og ustoppelige selvtillit.

- Der har du den svenske mentaliteten i et nøtteskall, du skal ikke skille deg ut fra mengden. Og gjør du det fordi du er veldig god til noe, må du for all del ikke skryte av det. Der skiller Danmark og Sverige seg fra hverandre. Å vise seg frem er ikke så kontroversielt i Danmark, tror jeg. Danmark er nærmere kontinentet på flere måter, og dette er en av dem.

 

I retning Storlien

Det snør fortsatt tett når vi forlater Åre og fortsetter vestover. Finner vi flere skandinaver nærmere grensen til Norge? Neste stopp er det klassiske svenske skistedet Storlien. Når vi tar av fra landeveien, ser vi konturene av fjelltoppene, uberørt villmark og familievennlige slalåmløyper. Herfra tar det bare 10 minutter å kjøre til den norske grensen.

 Og det merker du fort. På overflaten er det vanskelig å vite hvilket land vi egentlig er i. Den lokale baren serverer norsk øl. På den store parkeringsplassen ved matbutikken flagrer både norske og svenske flagg i den iskalde fjellvinden. Skiltene i vinduene lover deg lave priser på norsk, og inne får du både norske og svenske aviser. At svenske matbutikker nær grensen er «norskifisert» på den måten er ikke bare et tegn på svensk gjestfrihet.

Det lille stedet Storlien, med et registrert folketall på 48, er ekstremt avhengig av den økende grensehandelen. På vei mot sentrum passerer vi et enormt landområde hvor et kjøpesenter på 10 000 m2 skal stå klart neste vår. Sjekker du statistikken, er det lett å forstå hvorfor. Lave svenske matpriser og norsk sukkeravgift førte til at nordmenn brukte 15,7 milliarder kroner på grensehandel i Sverige i fjor. 

«Grensen er bare en strek på kartet»

Et annet tegn på at vi nærmer oss grensen, er at mange av de vi møter i Storlien snakker en slags blanding av svensk og norsk, som Lena Flaten som driver den populære restauranten Flammans Skafferi midt i sentrum. Jeg lurer på hvordan forholdet mellom Norge og Sverige er, så tett ved grensen.

- Grensen er bare en strek på kartet. De fleste som bor her kommer fra et annet sted og bryr seg ikke om hvor de egentlig er fra. Vi skiller ikke mellom nasjonaliteter. På den måten har vi ingen grenser.

Flammans Skafferi i Storlien er grundlagt af Lena Flaten. Råvarerne, de bruger her, kommer fra de nærliggende skove og farvande.

Flaten (47) byr på kaffe. Hun ble født i Norge, men flyttet til Sverige for 20 år siden. Hun er fortsatt norsk statsborger, men når jeg spør henne hvilket land hun identifiserer seg mest med, blir det vanskelig.

Hyggelige Flammans Skafferi i Storlien.

- Jeg føler meg … Jeg vet faktisk ikke. Hvordan føler du deg norsk eller svensk, hva er egentlig forskjellen?

Slik er det nok flere som tenker. Den historiske, kulturelle og geografiske nærheten mellom Norge og Sverige får Øresund, mellom Sverige og Danmark, til å virke som en vollgrav, særlig så nær grensen som dette. Jämtland, inkludert Storlien, vekslet mellom å være under svensk og norsk styre 13 ganger på 1500- og 1600-tallet. Men når jeg spør Flaten om hvilket land hun heier på under VM på ski, er svaret noe mer uventet.

- Det er det umulig å svare på, jeg gråter hvis Therese Johaug vinner, og jeg gråter hvis Stina Nilsson vinner, smiler hun.

Et bedre eksempel på å tenke skandinavisk skal man lete lenge etter, for når det gjelder ski, ligger landene som regel i krig med hverandre. 

Janteloven
 

Er det mulig å snakke om en skandinavisk folkesjel, eller i det minste en kollektiv mentalitet? Flaten trekker med en gang frem det samme som Martin Nielsen: Janteloven, de beryktede skandinaviske levereglene.

- Vi skandinaver er ikke flinke til å skryte. Vi er redde for å skille oss ut, men det burde vi ikke være. Vi burde være stolte av hvem vi er og rose hverandre slik at vi kan bli bedre sammen. Jeg er bare budbringeren, det er bonden som har den største jobben, sier Flaten og peker på et røkt og speket lammelår som hun nettopp har skåret et par skiver av.

”Jeg vil nok kalle meg skandinavisk i mangel på en bedre betegnelse.’"

- Jeg tilbereder kjøttet så godt jeg kan, men når jeg serverer det, er det bonden jeg skryter av. Og hvis han synes jeg har gjort en god jobb, gjengjelder han forhåpentligvis rosen. 

Et forhold uten grenser

 Alt Nielsen og Flaten sier om det grenseløse forholdet mellom Norge og Sverige blir bekreftet når vi krysser grensen, bokstavelig talt, for du merker knapt at du gjør det. Tollkontoret ser du nesten ikke. Grensekontroll er det ingen tegn til, og den vinrøde bygningen som tilhører politiet kunne ha tilhørt en hvilken som helst lokal organisasjon. En bakke, kullsvarte fjellsider på alle kanter, og plutselig er vi på norsk jord.

Det er relativt nemt at overse grænseskiltet mellem Norge og Sverige.

 Meråker, den første norske kommunen du kommer til etter at du har krysset grensen, har vi avtalt å møte to nordmenn, Lars Berg og Ole Fredrik Haarsaker. Sistnevnte mener at få nordmenn bor nærmere den svenske grensen enn ham. Haarsaker driver Teveltunet Fjellstue, et steinkast fra den usynlige grensen. Her brygger han sitt eget øl, 30 000 liter i året, som han markedsfører som norsk øl laget med svensk vann.

Når jeg ber de to si noe om båndene mellom Norge og Sverige, er det nok en gang sport som blir trukket frem. Berg forteller om den gangen Rosenborg spilte mot Malmö FF i den skandinaviske Royal League-turneringen midt på 2000-tallet.

- Rosenborg vant kampen. Og overskriften i Östersundsposten dagen etter lød: «Vi vant!». Det sier mye, sier Berg.

Berg tar oss med til Verksgården i Meråker, som han er med på å drive. Huset ble bygget i 1929 for at smelteverket, stedets viktigste arbeidsgiver i mange år, skulle ha et sted å underholde gjester. Hver minste lille detalj i det vakre tømmerhuset, fra møbler til gardiner, har blitt bevart fra byggeåret. Det er som et sovende museum, som du i dag kan leie.

 

 

Sverige, Norge og Danmark blir som ett

 Neste morgen forlater vi Meråker og kjører mot Trondheim. For første gang på to dager er det skyfritt og tørt vær. Sola skinner gjennom bilruten. I Trondheim sentrum spiser vi lunsj på populære Sellanraa Bok & Bar. En av kelnerne forteller om en svenske som har åpnet en vinbar i nærheten.

 - Jeg vil ikke si at jeg har blitt norsk, men jeg har nok kommet dit at jeg synes det er enklere å uttrykke meg på norsk, sier Oskar Sköld - på perfekt norsk.

Sköld (28) har bodd i Norge hele sitt voksne liv.

- Etter finanskrisen i 2009 tenkte jeg at jeg like godt kunne flytte til Norge. Det var så vanskelig å finne jobb i Sverige, sier han. Siden har han vært her.

- Jeg føler ikke at jeg har noen kulturelle bånd til Sverige nå. Ikke til Norge heller, for å være ærlig. Og her kommer denne skandinaviske greia inn, at Sverige, Norge og Danmark blir ett. Når du har bodd i et annet land i ti år, viskes grensene ut, i hvert fall for meg. Broren min har bodd i Danmark lenge og synes det samme, at Sverige og Danmark er utrolig like. Jeg ville vel kalle meg selv skandinavisk, i mangel av en bedre beskrivelse.

Når jeg spør om han kan forklare likhetene nærmere, nevner han velferdsstaten som noe de skandinaviske landene har felles.

- Jeg føler at folk er enormt takknemlige. Selv om vi også har store utfordringer, har vi det bra her. De fleste skandinaver betaler skatt som en selvfølge. Det er også fantastisk at jeg, som svenske, kan gjøre det jeg vil her uten å være norsk statsborger. Da jeg ville studere, hadde jeg ingen problemer med å få økonomisk støtte fra den norske staten. Og da jeg ville åpne min egen vinbar, støtte jeg ikke på noen hindringer.

Er alle vant til at det kan snø i mai?

- Selvsagt. Alle har vokst opp på det samme fjerntliggende, kalde, forblåste stedet. Det var snø på bakken da jeg kom på jobb i dag tidlig.

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk