/\

ANNONSE

Lyset over Gotland er magisk vinterstid. Foto: Jesper Hammarlund
Lyset over Gotland er magisk vinterstid. Foto: Jesper Hammarlund

Reisemål

Reis til Gotland i vinter

Stillheten har senket seg over øya. Kontrasten mot sommerens solfylte og myldrende strender, støyende uteserveringer og livlige, brosteinslagte gater er slående. Sommerbildene fra Gotland minner deg kanskje om Korsika, Nice eller Aruba, men vinterbildene noe helt utenom det vanlige.

Landskapet forandrer seg, fra frodig grønt til ufruktbart, vilt og trollbindende. Det magiske gotlandslyset forvandles til noe mer vaktsomt og poetisk enn sommferieidyllisk. Og ingen andre steder får du den samme følelsen av ro, til tross for at værmaktene benytter enhver anledning til å gjøre seg hørt.

I Västergarn tar Karin Cedergren, grunnleggeren av Hotel Stelor, seg en lang morgenspasertur langs havet. Hun er pakket godt inn for å beskytte seg mot de bitende havvindene. 1700-tallsgården venter på henne når hun kommer tilbake. I den åpne peisen spraker flammene, og duften av nybakt brød brer seg ut langs steinveggene. Her inne er vi godt beskyttet mot stormkastene, sånn har det vært her hver vinter de siste tre hundre årene.

Karin Cedergren elsker vinterturene sine på Gotland, Sverige. Foto: Jesper Hammarlund

– Det er fantastisk å oppleve Ekstakusten i storm. Været er i det hele tatt så mye tydeligere på denne årstiden. Ærlig talt synes jeg at Gotland gjør seg best i vinterskrud, sier Karin.

Øyas små, privateide hoteller endrer også karakter i vinterhalvåret. Som mange andre hoteller, skalerer Stelor ned til en enklere livsstil. Nå kan du ta med deg hele vennegjengen å leie hele hotellet. Du kan spasere inn på kjøkkenet og lage din egen frokost, og for en stakket stund late som den vakre gotlandsgården er din. Om vinteren rekker Karin å bli kjent med alle gjestene, kokken serverer middag til fast tid, og alle setter seg til bords samtidig, som en stor familie.

– På høysommeren blir det et preg av masseproduksjon over det hele, det er så utrolig mange mennesker i omløp da. Vi forsøker alltid å lære oss gjestenes navn, men på vinteren oppnår vi det vi virkelig ønsker, nemlig å få snakket med alle, gi dem en opplevelse som er noe mer enn det selve øya har å by på. Å være her vinterstid er en helt annen opplevelse, påpeker Karin. 

Susanne Liljenberg ­Norberg driver Leva ­Kungslador restaurant og café i en ombygget låve. Foto: Jesper Hammarlund

På veien fra Stelor til Visby nyter vi en av de absolutt vakreste kyststrekningene på øya, gjennom den sørlige delen av Tofta, mellom Sigvards og Tofta Strand. Vi kjører her på formiddagen, men helst bør man ta turen litt senere på dagen. Å se solen gå ned i havet med bare et smalt bånd av vindplagede furutrær mellom veien og vannet, byr på en umiddelbar postkortfølelse gjennom bilruten året rundt. Noen kilometer sør for Visbys frostdekte murer tar bil etter bil av til Leva Kungsladors parkering. Det serveres brunsj i dag, som det gjør hver helg i lavsesongen. Sommerstid sprer gjestene seg ut over hele eplehagen, i drivhuset og på gressplenen. Bortsett fra et par småfugler er gårdsplassen tom på denne tiden av året, mens den godt isolerte restauranten er stappfull av sultne gjester. I bakeriet går ovnene varme uansett, siden Leva forsyner fastlandet med sine marengser og småkaker i den kalde årstiden. Leva er et pålitelig lavsesongtips. Og selv har en av grunnleggerne, skånske Susanne Liljenberg Norberg, blitt gotlending på ordentlig, etter ni år på øya. Hun vil aldri mer flytte herfra.

– Det er kontrastene jeg liker. Hvordan gatene fyller seg opp om sommeren og nesten er folketomme nå om vinteren. Og jeg elsker når våren kommer, når uteserveringene tyvstarter, det bankes og spikres overalt og alle gjør seg klar til sommeren. Når høsten kommer, forsvinner alt, alle setter ned farten og går inn i en roligere periode, sier Susanne. 

Vennene fra Stockholm som kommer på besøk, pleier å spørre Susanne og familien hva de egentlig driver med om vinteren.

– Jeg pleier å svare at vi er sosiale! For det er vi her. Vi er mye mer sammen med venner enn vi noensinne var på fastlandet. Og det beste av alt er faktisk ikke å planlegge så mange aktiviteter; de bare skjer.

Neste dag tar vi bilen noen mil nordover. Det glitrer i frost i gresset langs veikanten, her og der avslører fuktige, små fotspor at dyr har passert i løpet av natten. I horisonten anes en splittet himmel bak det granittgrå skydekket. 

Hotel Stelor ligger på en gammel Gotlands-gård. Fotos: Jesper Hammarlund

Rett før fergeplassen i Fårösund ligger det en annen gammel godtlandsgård som har fått sin renessanse de siste tre årene. Prima var i den samme familiens eie i over 350 år, til salgsskiltet til slutt kom opp på utsiden. Emma Ahlström og Martin Hultman forlot Skåne og storbylivet på lykke og fromme da de flyttet til Gotland sammen, fordi de ønsket å gi familielivet større prioritet. De tok et dypt pust og slo til.

– Vi hadde lenge drømt om å bo på denne måten. Å kunne satse på det økologiske, å være selvforsynt og skape en ny livsstil sammen. At vi kunne få bedre tid til å bruke hendene både på tre, keramikk og mat. Men vi føler nok fortsatt at vi ikke eier Prima på ordentlig enda; at vi bare har fått låne gården for å dele denne kulturarven med andre, innrømmer Emma. 

‘Det beste av alt er faktisk ikke å planlegge så mange aktiviteter; de bare skjer.’

I lavsesongen har de enn så lenge åpent når behovet melder seg. De føler seg fortsatt frem, nettopp som de gjorde den første sommeren for tre år siden da de etter et par måneders hardt arbeid plasserte sitt første åpent-skilt i veikanten.

– Jeg klarte ikke en gang å være hjemme den dagen. Jeg satte meg i bilen og kjørte til Visby. Etter en stund stanset jeg og ringte til Martin. Han fortalte at det allerede hadde vært innom tre personer, og at han hadde det kjempehyggelig! Vi begynte i en bitte liten skala, solgte interiør, håndverk og is til barna. Men så begynte foreldrene å spørre om de ikke kunne få en kopp kaffe, og før den første sommeren var omme, hadde vi både bakeri og kafé.

Emma Ahlström bygget en kafé på en gammel gård. Foto: Jesper Hammarlund

Emma og Martins drøm om mer tid til familien ble virkelighet. I hagen bygger Martin et drivhus av gamle vinduer som han har samlet på siden han flyttet hit. Det er årets store vinterprosjekt. Emma hjelper til mens barna leker i hagen. Når de går lei, er det i dag hun som legger fra seg verktøyet og blir med dem inn. På kjøkkenet putrer snart nye syltetøysmaker på komfyren; å arbeide hjemme betyr at det alltid er noe å ta seg til. Når kropp og sjel trenger en pause fra arbeidet, oppsøker hele familien naturen. Sommerens køer til Fåröfergen er en saga blott, og barna finner roen på en øde strand der badelaken og isboder har måttet vike for stillhet, fugleliv og frostdekte strandfunn.

– Det er så enkelt å legge forbruket fra seg her på Gotland. I byen tenker man som foreldre automatisk på lekeplasser eller shoppingsentre når man har fri med barna. Ta bort alt det, og en helt ny verden åpner seg! Vi pakker med oss piknik-kurven, og gjerne stormkjøkkenet. Barna elsker det eventyret det er å lage mat utendørs. De er involvert i alt nå. Alice snakker allerede om hvordan det vil bli når hun overtar Prima, sier Emma med et smil.

Forrige vinter gikk med til å pusse opp den gamle låven og innrede den med sitteplasser for å kunne utvide kafévirksomheten. Emma forteller om hvordan tvilen snek seg innpå dem mens de sto der og spikret en kald dag i mars. Hva i all verden holdt de på med, kom noen virkelig til å ønske å sitte her og drikke kaffe? Men så kom sommeren, og både Emma og Martin fikk stå blant nysgjerrige kafégjester og fortelle om sin livsreise. Om og om igjen.

– Det er veldig gøy å jobbe sammen! Riktignok er det vanskelig å tenke på noe annet enn Prima. Når vi sitter med et glass vin på kvelden, er det alltid gården vi snakker om. Samtidig er det fantastisk at vi brenner for samme sak begge to, og vi føler ikke at vi er på jobb når vi bygger ny inneservering. Det vi bygger, er et liv sammen her på øya.

Bilen tar oss sørover igjen, mot Visby, der vi får det beste bordet på favorittrestauranten. Et par timer senere spaserer vi gjennom de brosteinslagte gatene under den stjerneklare nattehimmelen. Vi tenner et par lys på hotellrommet og finner frem et ekstra ullpledd. En velbrukt, svensk krim, som tilfeldigvis utspiller seg her på øya, og en varm kopp te avrunder vårt gotlandsopphold. Så er det er på tide å sette seg på flyet hjem til storbyen igjen.

Tekst: Emma Aspelin og Maria Soxbo Foto: Jesper Hammarlund

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk