/\

SECRET TRAVELER

De virkelig viktige prioriteringene

Det finnes både fordeler og ulemper med min livsstil. Jeg elsker den virkelig, men iblant funderer jeg på hvordan livet ville tatt seg ut ellers.

Jeg hadde den luksus å vokse opp med to fantastiske foreldre som kanskje ikke ga meg så mang ting (til å være oppvokst i et trygt rekkehusområde er jeg klar over mine privilegier), men de ga meg mye tid og minst to store eventyr ute i naturen hvert år. Det var kajakker, camping, langrennsski, lengdeløpsskøyter osv. Foreldrene mine var forholdsvis hippie-aktige og forsto ikke hvor suget etter fine hoteller, mote, fine middager og ting som generelt koster litt mer, kom fra (det kom fra morfar, takk bestefar!).

Da jeg var liten, kranglet vi litt om dette, for jeg ville ikke bo i telt – jeg ville bo på hotell (snørrunge-alert!). Men når jeg ser tilbake på det i dag, er jeg utrolig takknemlig. De ga meg tid i stedet for penger og ting. Hvilken luksus! De var nærværende og engasjerte. Og de innprentet oss at deres største ønske for oss var at vi skulle gjøre det som gjorde oss lykkelige uansett om det var karriere, skolegang eller familie. Men ikke bare det, de viste meg og søsteren min hva som gjorde dem lykkelige og dro oss med på det. Selv om det betydde å pakke ned en treåring, en seksåring, telt, soveposer, bamser, primus, hermetikk og baderinger i to kajakker og dra ut i skjærgården i to uker. 

Kortsiktig vs. langsiktig lykke
Dette stikker dypt i meg. Det er en sterk drivkraft i mitt entreprenørskap, for jeg er 100 % drevet av lidenskap og kommer derfor alltid til å gå (eller fly, ha ha) lenger enn mine konkurrenter. Men det er også noe jeg bærer med meg når jeg funderer over den kortsiktige lykken vs. den langsiktige.

Jeg har lenge fundert på om min intense reising og jobbing stenger for andre ting jeg vil på lang sikt. Så som relasjoner og familie. Men også andre mer grunnleggende ting som for eksempel førerkort. Det begynner å bli på tide å gjøre noe med det nå. Reisingen gjør meg veldig lykkelig, og jeg elsker det virkelig, men jeg er redd for å det er kortsiktig og at jeg utsetter ting som gjør meg lykkelig på lang sikt. Men på den annen side, hva er alternativet? Reise mindre og være hjemme og vente på at noe skal skje? 

«Bizcation» på flyet
Man velger jo ikke hva som gjør en lykkelig. Andre gjør kanskje det, men jeg har iallfall ikke gjort det. Man kan bare velge hvordan man forholder seg til det. Og iblant føles det som at det egentlig bare finnes én vei og at jeg må følge den.

Jeg skriver dette på flyet i en tilstand som ofte dukker opp her oppe – nostalgisk og iblant litt overdrevent filosofisk. Det er som en opphøyet tilstand der jeg lettere blir rørt, har kortere vei til hybris og det kommer livscoach-aktige sitater som «jeg valgte ikke dette livet, det valgte meg.» 

Men også denne følelsen av at alt er mulig. Jeg synes at SAS fleiper med det på en perfekt måte i sine reklamefilmer for noen år siden med «bizcation» eller hva de nå sier. Jeg kjenner igjen meg selv, og det er alltid moro å få le litt av seg selv. Nå skal jeg svare på mail. 

Family time

Middag, spasertur og fem barnefrie timer med søsteren min i Stockholm (OBS! Elsker ungene hennes mer enn livet). All respekt for Porsche fra loungen til flyet (når man reiser med Lufthansa First fra FRA eller MUC er det inkludert, true story) men family time er det mest luksuriøse jeg vet. 

Far

Jeg fikk ha en fantastisk far i nesten 20 år. Ikke alle som får det.

Ta vare på stunden

Faren min gikk bort for tidlig. Prioriter dine nærmeste mens du har dem. Ingenting varer evig.  

Juli 05, 2018

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk