/\

SECRET TRAVELER

På villspor på den kinesiske muren

Den kinesiske muren er heftig. Men mitt besøk ble en marerittopplevelse etter at en guide tok oss med til en ganske spesiell del av muren.

Jeg og en venn var i Beijing. Han planla, sammen med en av guidene utenfor den forbudte byen, utflukten vår til Den kinesiske muren. Det hørtes bra ut å kjøre egen bil, slippe å tilpasse seg en gruppe og kunne se en del av muren som ikke var så full av turister.

Vi ble sluppet av ved et skogsbryn, der guiden vår pekte og sa:
­– Bare gå opp der! Om en drøy time kommer dere til muren. Deretter går dere 2–3 kilometer på muren, der jeg møter dere og kjører dere tilbake til Beijing.

– Fint, sa vi og så frem til et par timers tur.

Det var 36 grader, som på grunn av luftfuktigheten kjentes som 41, så vi hadde strengt tatt bare badetøy på oss. Og bare 1,5 liter vann på deling.

Det begynte med en liten sti, som etter hvert ble mye brattere. Det skjedde gradvis, og ettersom det var mye vegetasjon, måtte vi konsentrere oss veldig om neste trinn. Etter en time forsøkte vi å ta oss frem i 70–80 graders helning. Det var rett og slett fjellklatring. Uten utstyr, riktige klær eller nok vann. Dere tror kanskje at jeg overdriver, men på de farligste passasjene var det 2–3 meter sidelengs klatring med 50–100 meter fritt fall bak ryggen. Litt som å gå mellom vinduer i 55. etasje i en skyskraper, og noe av det farligste jeg har gjort.

Vi fortsatte fordi guiden hadde sagt at det ville bli enklere når vi nådde muren. Det ble det ikke. Etter 2,5 timers klatring nådde vi ruinen som var den kinesiske muren. Vi leste senere at akkurat denne delen av muren ikke hadde blitt renovert og bare var egnet for avanserte klatrere. Ikke turister i badeklær.

Vi kjempet oss videre, ettersom det bare skulle være en kort strekning igjen til der guiden skulle vente på oss. Etter ytterligere 1,5 time begynte vi å innse at vi kanskje ikke ville nå en møteplass med en guide. Det var nå tre timer med dagslys igjen, og vi var svært uttørket. Derfor tok vi den siste slurken med vann og bestemte oss for å snu. Det var en klok beslutning. Hvis vi hadde fortsatt, hadde det vært 1,5 dager med klatring igjen, for erfarne klatrere, til neste punkt der man kunne gå av muren.

Vi kom ned omtrent samtidig med at det ble mørkt. Etter å ha drukket de to beste literne vann jeg noensinne har drukket og «diskutert» med guiden, måtte han innrømme at han hadde sluppet oss av på feil sted.

Marerittklatring eller ikke så fikk jeg den fantastiske sjeldne opplevelsen av å se en helt øde og forlatt del av den kinesiske muren. Jeg skulle gjerne sett dette eldgamle byggverket igjen, høyt oppe på en fjelltopp i solnedgangen. Men da med fjellguide, telt og godt utstyr.

Tommel opp

Solnedgangen på en øde del av den kinesiske muren. Storslagent!

Tommel ned

Dette innlegget sier kanskje det meste om dette. Men leter du etter en seriøs guide i Kina: ikke velg en av dem som vandrer omkring utenfor Den forbudte by

Hendelse:

Da vi kom tilbake til Beijing sent på kvelden, tok vi en fotmassasje og spa i 78. etasje i Atmosphere. Anbefales på det varmeste!

November 01, 2018

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk