/\

SECRET TRAVELER

Sommerferie på skinner

Jeg har lenge drømt om å reise med den transsibirske jernbanen. I sommer gjorde jeg det. 750 mil og 140 timer med start i Moskva og endestopp i Beijing.

Min og min venns ferie startet da vi steg om bord på toget i Moskva og reiste til Suzdal, en etappe som bare tok et par timer. Der var vi i et døgn og så på gamle kirker, tok badstue, drakk vodka og spiste de beste agurkene jeg noensinne har smakt.

Etterpå var det togstrekningen Vladimir–Novosibirsk, som ble unnagjort på 44 timer. Toget var helt ok, jeg var forberedt på noe verre. Vi hadde en hyggelig vertinne i vognen vår som passet på at alle hadde rene sengeklær, håndklær og mat. Hun snakket ikke et ord engelsk, men fant alltid en passasjer som kunne tolke. Kupeen delte vi først med et par fra Nederland, deretter et hyggelig russisk par og det siste døgnet flyttet en russisk barnefamilie inn. Det var begrensede engelskkunnskaper hos de tre reisefølgene, men alle var hyggelige å dele kupé med.

Det var gøy å passere alle stedene man ellers bare ser på skjermen i flysetet når man flyr over Sibir på vei fra Japan eller Kina til Europa. Da jeg et par uker senere fløy over Krasnojarsk på vei hjem, tenkte jeg:
«Ah, der har jeg jo gått av toget og strekt på beina.»

Etter 44 timer kom vi til slutt frem til Novosibirsk, som ikke var spesielt kult om jeg skal være ærlig. Det ble nesten bare en løpetur og soving. Vi reiste raskt videre til Irkutsk (31 timer fra Novosibirsk), som er en litt penere by. Vi hadde også en svært vakker overnatting ved Bajkalsjøen.

Men det vakreste var nok da vi kom til Mongolia (ytterligere ca. 24 timer fra Irkutsk). Villhester, kameler og enorme sletter, stepper og ørkener.

I Mongolia var vi tre kvelder. En av dem var en hysterisk kveld med noen nomader i en hytte.

Vi bodde hos en gammel nomadekvinne, og hennes andre gjester (eller naboer, engelsken var litt for dårlig til at vi forstod alt) inviterte på grill-/vodkakveld. I Mongolia drikker man én om gangen: den eldste først, og deretter nedover i aldersrekkefølge. Fordi alle alltid ser på når det er din tur å drikke, er det umulig å jukse og kaste spriten over skulderen. Man får heller ikke helle oppi til seg selv, og derfor blir det vanskelig å regulere hvor mye man får i glasset. Kvelden ble avsluttet med merkelig mongolsk karaoke med den vakreste solnedgangen jeg noensinne har sett i bakgrunnen. Helt øde grønne åser og sletter, fjell og beitende hester. Jeg kunne ikke se meg mett.

Dagen etter våknet jeg i en hytte med en helt forferdelig hodepine. Jeg tvang i meg litt frokost. Senere ville bestemor, som var alles ubestridte herskerinne, at jeg skulle teste hennes voksne barns høytidsklær. En veldig tøff dame. Nærmere 90 år, men trente fortsatt galopphester, drakk vodka, så etter sine cirka 200 dyr og sang som en gudinne. Tolvbarnsmor var hun også. Det var nok derfor at jeg ikke turte å si henne imot da hun absolutt ville at jeg ikledd mongolske høytidsklær skulle prøve å ri på en hest for første gang. Det gikk heldigvis helt greit.

Vel tilbake i Ulan Bator kostet vi på oss et godt spa før det siste toget tøffet i vei mot Beijing.

Mongolia

For et fantastisk sted. Så brutalt vakkert.

Ikke en god ide

Å prøve å ri dagen etter et vodkakappløp med mongolske nomader får legges til på listen over dårlige kombinasjoner.

Hendelse:

Du vet at du bruker mye tid i First- og Business-flysenger når du våkner i togsengen midt på natten og instinktivt lurer på hvor sikkerhetsbeltet er.

Oktober 18, 2018

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk