/\

ANNONSE

DJ Matoma. Foto: Mark Wickens
DJ Matoma. Foto: Mark Wickens

DJ Matoma styrer spakene

Tom Lagergren var et vidunderbarn på piano. Men etter at han oppdaget mulighetene for å lage musikk på datamaskinen, staket han ut en ny kurs. DJ Matoma var født.

Dette er Tom Lagergren/Matoma

Alder: 24
Fødested: Åsnes
Karriere: Opplæring i klassisk piano. Spilte i Ungdomssymfonikerne. Utdannelse innen musikkteknologi. Platekontrakt etter at remiksen av B.I.G.s Old Thing Back tok av på Internett i 2015. Den første platen, Hakuna Matoma, følges opp med en internasjonal turné. 

Den norske artisten Tom Lagergren, bedre kjent under navnet Matoma, er en moderne askeladd i et eventyr som så vidt har startet.

Lagergrens vei fra pianotalent med klassisk trening til nyskapende musikkprodusent/DJ som blant annet har gjort stor suksess med remikser av hip-hop-låter, før fylte 24 år, har alle kjennetegn på et klassisk eventyr.

– Jeg er verdens heldigste som får mulighet til å spre kjærlighet og møte så mange spennende mennesker, sier Tom Lagergren til Scandinavian Traveler.

Verdensherredømme

Lagergren har omdefinert hva artister innen elektronisk dansemusikk kan oppnå. Han har gått fra å lage hjemmesnekrede låter til å få verdenssuksess med påfølgende platekontrakt, samarbeid med verdensstjerner og omfattende verdensturneer.

Måten han har blandet for eksempel hip-hop med den elektroniske tropical house-sjangeren på, har gitt en uventet suksessformel.

– Han gir en ny sound til låtene han vokste opp med, slik at han kan presentere dem for et nytt publikum, sier Andrew Walker, som er manager for Lagergren og andre artister som driver med elektronisk musikk. – Han har en naturlig evne til å få det beste ut av ting.

Matoma er i høyeste grad et produkt av tiden han vokste opp i, midt i streaming-revolusjonen og på et tidspunkt da profesjonelt lydredigeringsutstyr ble tilgjengelig for massene.

Men det kan ikke alene forklare suksessen han har hatt. Matoma gikk først i fotsporene til andre DJ-er, men har tatt et steg videre, til nye musikalske territorier. 

‘Jeg er verdens heldigste som får mulighet til å spre kjærlighet og møte så mange spennende mennesker.’


Ikke verst for en student som i starten av studiene lagde remikser i leiligheten og var DJ på studentarrangementer, fordi akkkurat disse ferdighetene stod på pensumlista over tekniske kunnskaper som trengtes til bachelor-graden i musikkteknologi.

– Som avkobling satt jeg oppe om natten og remikset låter, og jeg fikk bruk for både egenkomponerte ting og teknikken jeg lærte på skolen, sier han. Jeg lastet opp remiksene på Internett, og det har ført meg dit jeg er i dag.

De første prøvende forsøkene på den bærbare datamaskinen var starten på en uventet suksess der enkelte av låtene i en periode skulle få en million avspillinger om dagen. 

Old Thing Back

Etter at de første remiksene hadde fått positiv omtale, men et forholdsvis beskjedent antall avspillinger, skjøt Matoma gullfuglen med sin nye versjon av Old Thing Back, opprinnelig utgitt av rapperne Notorious B.I.G og Ja Rule midt på 1990-tallet.

– Jeg ville prøve ut Biggies stemme oppå en tropisk beat, og det passet godt, sier Matoma med en viss underdrivelse.

Lagergren fant frem til vokalsporet fra sangen av favoritt-rapperen, som han først hørte som seksåring. Så mikset han elegant inn den tropiske rytmen som var blitt varemerket hans. Han understreker at vokalen var utgangspunktet, og da han la til vokalen i remiksen, ble kombinasjonen løftet til et høyere nivå.

– En av grunnene til suksessen, er nok respekten jeg har for vokalsporet. Det er noe jeg ikke endrer på, men velger å holde så rent som mulig. En sang er 70 prosent vokal og 30 prosent rytme. Jeg har stor sans for musikk man kan synge med på, så jeg prøver å finne frem til en god melodilinje jeg kan legge til.

Det ferdige produktet fikk raskt suksess, og tropical house-låten spredte seg som ild i tørt gress på musikksamlesider som Hype Machine og avspillingslistene til de største strømmetjenestene.

– Jeg mente selv det var en god remiks, men ante ikke at den ville ta av som den gjorde, sier han. Den lå lenge på listene, og det var nok flyten og de gode vibbene, med saksofonen, innlevelsen og rytmen i rappingen, som gjorde at folk likte den.

 

 Gammel vinyl i New York’s East Village. Foto: Mark Wickens

Hip-hop

Matoma var glad for å kunne presentere en av favorittartistene sine til folk som aldri hadde hørt ham før.

– Jeg ville lage noe nytt av noe gammelt og samtidig bidra til Biggies fortsatte popularitet, sier han. – Nå er det stadig flere som oppdager platene hans. Og det var en av hovedgrunnene til å lage remikser, nemlig å introdusere folk for hip-hop.

Plateselskapet Atlantic Records bet seg merke i populariteten til Matomas nyversjon av Old Thing Back, og de fant fort ut at de ville gi den ut selv. Dermed gikk låta fra å bare bli spredt fra person til person til full pakke med videoer og omfattende markedsføring.

– Det var det som tok ham fra soveromsprodusent til musikkikon, sier Walker.

Plutselig hadde Matoma tatt steget ut av undergrunnen og blitt allemannseie. Han hadde gått fra å være lokal til internasjonal.

Resultatet var platen Hakuna Matoma, som ble lansert digitalt av Atlantic Records i november. Den åtte sanger lange (og stadig økende) digitale spillelisten omfatter et samarbeid med den jamaikanske dance-hall-stjernen Popcaan og den amerikanske rapperen Wale på Feeling Right (Everything is Nice), de norske elektropopartistene Madcon The Wave og de amerikanske popstjernene Jason Derulo og Jennifer Lopez på Try Me.

Han har også samarbeidet med artister som Will Smith, Enrique Iglesias, One Direction og Akon.

‘Jeg mente selv det var en god remiks, men ante ikke at den ville ta av som den gjorde.’

Som i de fleste eventyr er historiens hovedperson en beskjeden type som bare røper sine ferdigheter når han møter motgang eller utfordringer.

– Jeg er bare en vanlig fyr som lager musikk, sier han, der han sitter på kaffebar i New York midt i en 32-byersturné i Nord-Amerika i oktober og november. – Du har din lidenskap, kanskje det er å leke med barna eller noe, og jeg har min lidenskap, som er musikk. Så på den måten er vi like.

– Alle bør behandles med respekt. Når folk sier jeg er ydmyk, sier jeg så klart, jeg har verdens beste jobb. Jeg reiser jorda rundt og spiller musikk for et publikum som liker musikken, og jeg blir virkelig inspirert av disse møtene. Så klart jeg er ydmyk.

Matoma kommer fra det lille tettstedet Flisa i Hedmark.

Musikalske røtter

Latteren sitter løst hos den høye og hengslete 24-åringen, spesielt når han prøver å snakke bort skryt.

Matoma sier han alltid har vært glad i musikk, men han visste ikke hva han skulle satse på. Familien hans har drevet med musikk, men det var ikke noe som tilsa at han var forutbestemt for en musikkarriere.

Onkelen spilte i et lokalt country-band. Moren Anne spilte litt trombone, og storebror Dan eksperimenterte med stadig nye instrumenter og musikksjangre. Lillebror prøvde seg først på gitaren og deretter på keyboardet, etter at Dan hadde forkastet dem og gått videre til noe annet.

– Jeg ville bli som storebroren min, sier Matoma.

Det var også storebroren som gjorde at han fikk øynene opp for amerikanske hip-hop-plater, og han hørte på 90-tallets gangster-rap uten å forstå de ofte voldelige tekstene. Det var selve lydbildet som fascinerte den seksårige Tom og la grunnlaget for Matomas stjernestatus mindre enn 20 år senere.

– Jeg likte beaten, flyten og innlevelsen, sier han. – Det nærmest hypnotiserte meg og fikk meg til å utforske enda mer hip-hop-musikk.

I eventyrene er det ofte uventede møter med ukjente krefter som peker helten i riktig retning.

Så også i dette eventyret.

 Matomas 32-byersturné i Nord-Amerika i 2015 levde opp til forventningene. Foto: Mark Wickens

Øre for musikk

Da han var åtte år, lyttet han til pianolæreren som spilte Beethovens Für Elise. Han gjenspilte umiddelbart melodien uten noter på keyboardet sitt, og viste med det et naturtalent for musikk som han har utviklet videre.

Læreren oppfordret ham til å satse på piano, og snart spilte Tom for Ungdomssymfonikerne, med fire til fem timers øving hver dag i nesten åtte år. Men det endte like uventet som det begynte. 

‘Jeg er bare en vanlig fyr som lager musikk’

– Jeg øvde for mye, slik at jeg ble trøtt og lei av hele greia, sier han, uten synlig tegn til anger. Rett og slett fordi dette ikke er slutten på historien, men heller begynnelsen: hinderet som måtte forseres for å gi reisen en mening.

Han sluttet brått med pianospillingen og nektet å spille noe som helst i et helt år. Musikkinteressen gikk i stedet mot den bærbare datamaskinen og sangsamplinger. Og slik begynte historien om Matoma – et moderne eventyr.

Tekst: Shawn P. Roarke