/\

ANNONSE

Emmylou Harris vant den svenske Polar Music Prize i 2015.
Emmylou Harris vant den svenske Polar Music Prize i 2015.

Folk

Emmylou Harris: Rett til hjertet

Emmylou Harris bryr seg lite om merkelapper. Hun ønsker bare å synge og fortelle sine historier med musikken. I 2015 fikk hun den svenske Polar Music Prize.

Du kan ikke fortelle historier uten å se deg tilbake. Ser du deg ikke tilbake, er det vanskelig å si hvor historien ender. I alle historier, i hvert fall alle gode historier, finnes det et vendepunkt. Og ofte er det her den virkelige historien begynner. For Emmylou Harris var vendepunktet da Chris Hillman hørte henne synge på en kaffebar i Washington DC og tipset tidligere Byrds-kollega Gram Parsons om å sjekke henne ut. Parsons arbeidet med en plate, og Hillman mente at Harris kunne være verdt å ha med på laget.

– Jeg visste ikke hvem han var da han ringte meg. Vi møttes på togstasjonen, snekret sammen noen numre mellom settene og framførte dem for et lite publikum. Gram sa det låt bra, og at han skulle ringe meg. «Sikkert», tenkte jeg, har Harris fortalt.

Året var 1972. Hun var på vei mot stjernene.

De turnerte sammen samtidig som de jobbet med en plate. Harris mente imidlertid

at Parsons’ destruktive livsstil kunne komme til å ødelegge for platearbeidet. Platen ble fullført, men Parsons døde i september 1973. Grievous Angel ble utgitt i 1974, og selv om den ikke var en kommersiell suksess, figurerte den likevel på Rolling Stones liste over tidenes 500 beste plater i 2003.

Dette er Emmylou Harris

Emmylou Harris er en amerikansk sanger og låtskriver. Hun har solgt nærmere seks millioner plater bare i USA.

Født: 2. april 1947 i Birmingham, Alabama
Priser: 13 Grammy-priser. Vinner av Polar Music Prize 2015
Hitsingler: Sju singler på førsteplass på amerikanske country-lister

Tidslinje

2. april 1947
Født i Birmingham, Alabama

1969
Første plate, Gliding Bird, som Emmylou Harris

1974
Gjennombrudd på Gram Parsons’ plate Grievous Angel

1975
Utgir Pieces of the Sky, platen som hun regner som sin virkelige solodebut

1976
Første Grammy-pris, beste kvinnelige country-vokalist for Elite Hotel

«Together Again» og «Sweet Dreams» topper de amerikanske country-listene

1981
Mister Sandman når 37. plass på Billboard Hot 100-listen

1987
Platina-platen Trio med Dolly Parton og Linda Ronstadt blir nummer 1 på den amerikanske country-platelisten og nummer 6 på Billboard-platelisten

1995
Utgir en av sine mest kritikerroste plater, Wrecking Ball, produsert av Daniel Lanois

1999
Trio II selger til gull

2000
Vinner en Grammy for beste moderne folkemusikkalbum med Red Dirt Girl

2006
Platen All the Roadrunning med tidligere Dire Straits-vokalist Mark Knopfler blir nummer 8 i Storbritannia og nummer 17 i USA

2014
Vinner sin 13. Grammy for beste americana-album, Old Yellow Moon

2015
Vinner Polar Music Prize

Read more

Gudsord fra landet

Parsons’ død kom som et sjokk på Harris, som kom fra en organisert verden med en helt annen livsstil. Faren var offiser i militæret og veteran fra Koreakrigen. Familien hadde slått seg ned i Virginia, der Harris gikk på high school og fikk et dramastipend ved universitetet i North Carolina.

 

– Det ble aldri tid til å ha det moro på high school, jeg hadde det alltid for travelt med å få gode karakterer. Men så plutselig var jeg sammen med folk som virkelig visste hvordan de skulle more seg. Jeg var et gudsord fra landet som prøvde å være profesjonell ved å alltid møte opp på arbeid til avtalt tid, mens Gram virket ustrukturert og ubalansert, har hun sagt i senere intervjuer. 

Hun fikk toppkarakterer på skolen, men det var noe annet som opptok tenåringen: Musikk. 

– Jeg hadde en lykkelig barndom, men det var alltid en viss lengsel etter noe annet. Jeg ble fortalt at jeg hadde talent, men jeg kjente meg ikke spesiell, jeg bare gjorde det jeg gjorde, sier Harris.

– Det var noen i familien som hadde en gitar som jeg begynte å klimpre på. Og plutselig var jeg hektet. Jeg kom langt med bare tre akkorder. Jeg hadde hele tiden mest lyst til å synge, ikke spille leadgitar. Det var via sangen og teksten at jeg fikk utløp for kreativiteten.

Harris’ unike stil har gitt henne 13 Grammy-priser gjennom fem tiår. Den siste fikk hun i fjor for platen Old Yellow Moon. Hun har jobbet med de største navnene i bransjen, blant annet Bob Dylan, Dolly Parton, Linda Ronstadt, Neil Young, Roy Orbison, Bonnie Raitt, John Denver, Willie Nelson, The Band, Mark Knopfler, Steve Earle, Ryan Adams og Elvis Costello.

– Jeg startet karrieren som country-musiker. Jeg kjente en tilknytning til country-musikken, selv om jeg ikke har en tradisjonell country-stemme, sier hun. 

En stor tolk

Kanskje var det nettopp den utradisjonelle stemmen som gjorde henne spesiell. Uansett sørget stemmen for å gi henne den første Grammy-prisen for beste kvinnelige country-vokalist i 1976.

– Det er ingen hemmeligheter forbundet med stemmen, enten har du den, eller så har du den ikke. Men hvis du har den, må du jobbe med den. Det er en muskel, og bruker du den ikke, vil den svinne hen. Jeg har ikke et stort register, jeg arbeider innenfor et bestemt antall toner. Men noen ganger kan jeg tråkke til med en ekstra lav eller høy tone dersom sangen krever det, for har jeg virkelig lyst til å synge en sang, er det lite som kan stoppe meg. Finner du den riktige sangen, skjer det bare. Utfordringen er å stadig finne slike sanger, og ikke minst å skrive dem, sier hun.

Harris er en av de beste i bransjen, og hun er kjent for å være en svært god sangtolker. Hun tar en sang hun tror på, legger til sin egen stemme og som ved osmose blir musikken og stemmen ett.

– Stemmen er også et instrument, og du blir bedt om å legge din egen lyd til en sang. Det er et samarbeid, og du vet aldri hvordan det blir, for heldigvis er musikken full av overraskelser, sier hun.

Det er ikke enkelt å skrive sanger, sier hun, og når hun gjør det, vil hun ikke tenke på andre ting.

– Jeg kan ikke gjøre noe annet samtidig. Da jeg skrev Red Dirt Girl, forlot jeg plateselskapet og lot bandet gå. Og så skrev jeg. Jeg må glemme alt annet og sette av nok tid, sier hun. 

 

– Det er vanskelig å skrive en god country-sang

I løpet av femtifem år i musikkbransjen har hun vært innom flere sjangre, fra folkemusikk til pop, bluegrass og country, og nå sist americana, som er en kombinasjon av alle de førstnevnte. 

De seks første Grammy-prisene var for country-musikk, inkludert platinaplaten Trio fra 1987, som hun spilte inn med vennene, beundrerne og idolene Dolly Parton og Linda Ronstadt.

– Da jeg møtte Linda første gang, spurte vi hverandre hvem som var den kvinnelige favorittsangeren – og begge svarte Dolly Parton, sier Harris.

Trio fikk ikke prisen for årets plate – den gikk til U2 med Joshua Tree. Det var forresten i Joshua Tree National Park at Gram Parsons døde 15 år tidligere. I 1995 gikk Harris nye veier med Daniel Lanois – produsenten av Joshua Tree – som produserte platen Wrecking Ball.

– Country og bluegrass har samme utgangspunkt, men Wrecking Ball var en ny retning. Jeg var klar for det. Og jeg trengte et puff, sier hun.

Hun fikk en ny Grammy-pris for platen, denne gang for beste moderne folkemusikkalbum. Og i 2014 vant Harris og Rodney Crowell Grammy for beste americana-album med Old Yellow Moon.

– Jeg ble brennende opptatt av musikk gjennom folkemusikkbevegelsen, spesielt med artister som Joan Baez og Bob Dylan, og for meg henger alt sammen. Melodistrukturen i country er enkel, og den forteller en historie, akkurat som ordene. Det er vanskelig å skrive en god country-sang, for det er lite rom for musikalske krumspring. Harlan Howard (som er innlemmet i Country Music Hall of Fame) pleide å si at country var tre akkorder og sannhet. Det er det. Du må snakke rett fra hjertet, sier Harris.

Det er der historiene lever.

Intervju: Olle Garp Tekst: Risto Pakarinen

Ble du inspirert av denne saken?

Gi den en tommel opp!

likes

ANNONSE

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Leter du etter noe spesielt?

Filtrer søket ditt

Lukk