/\

ANNONSE

Stephen King. Foto: Steve Shofield
Stephen King. Foto: Steve Shofield

Fryktens konge. Møt Stephen King.

Stephen King har skrevet spenningsromaner i over 40 år. Han er en av de mest fremgangsrike forfatterne noensinne og gir ingen tegn til å ville sette ned tempoet med det første. Fortsatt drives han av et brennende ønske om å underholde.

Kommer i høst

Det mørke tårn
Den første filmatiseringen av Kings Dark Tower-­romaner med Idris Elba og Matthew ­McConaughey i hovedrollene. Filmen blander ­fantasy- og ­westernsjangeren. 

Det onde
Romanen som ifølge mange er Kings aller beste, har blitt filmatisert til en helt ny film med den svenske skuespilleren Bill ­Skarsgård i hovedrollen som den ekle klovnen ­Pennywise, som terroriserer ­barna i en by i den amerikanske delstaten New England.

Mr. Mercedes
Selv omtaler King romanen Mr Mercedes fra 2014 som sin første hardbarkede kriminalroman. Historien om en pensjonert kriminaletterforsker som jakter på en morder som kjører en Mercedes inn i en folkemengde, har blitt til en tv-serie i ti deler.

Sleeping Beauties
Denne nye romanen er skrevet av Stephen King og sønnen Owen. Handlingen utspiller seg i en liten ­by i fjellkjeden Appalachene i nær fremtid og ­spør hva som ville skje om kvinnene ­forsvant.

Stephen Edwin King fyller 70 år den 21. ­september. Han feirer dagen på bokturné på kryss og tvers i USA sammen med sønnen Owen. De skal snakke med publikum om boken Sleeping ­Beauties, som de har skrevet sammen. Det ser ikke ut til at noen overdådig bursdagsfest vil stå på agendaen.

– Det er bedre å få oppleve sin egen 70-årsdag, enn ikke å gjøre det, sier King nonchalant til Scandinavian Traveler.

Tydeligvis er han ikke ­spesielt opptatt av alder. Han fortsetter å skrive bøker med en tilsynelatende utømmelig energi, helst utgir han to bøker i året. Dessuten leser han nesten alt han kommer over, og oppmuntrer filmskapere til å filmatisere bøkene hans. 

I år utgir han to bøker, Gwendy’s Button Box og Sleeping Beauties, mens The Dark Tower (på norsk: Det mørke tårn) og It (ikke utgitt på norsk) har funnet veien til filmlerretet og The Mist og Mr Mercedes har blitt til tv-serier.

Jeg møtte King personlig under filmfestivalen i Cannes i 1982. Han var der sammen med regissøren George A. Romero for å presentere Creepshow, en film King hadde skrevet manus til og ikke minst spilte en rolle i. På slutten av møtet signerte King pocketutgaven min av The Stand (ikke utgitt på norsk) og skrev følgende på et fotografi jeg hadde med: «Gunnar! Husk at det bare er om natten de kommer. ­Stephen King.»

 

‘Mange av dem som kritiserer det jeg gjør, er faktisk folk på min egen alder’

Jeg har ikke møtt ham siden, men har gjort et par telefonintervjuer med ham. En samtale med King har ­ofte en tendens til å trekke ut. Jeg innrømmer at det kan ha noe å gjøre med at det er en galant forfatter og en ihuga beundrer som møtes. Mesteren har flere beundrere enn kritikere nå for tiden. Selv om han avviser ryktet om at den giftige mottakelsen han ­fikk tidlig i karrieren, gikk inn på ham.

– Sånt kan man ikke gjøre noe med, sier han. – Det eneste man kan gjøre, er å fortsette å håpe at folk til ­slutt vil forstå hva det faktisk er du driver med. Nå tror jeg at jeg har overlevd de verste kritikerne mine. Mange av dem som kritiserer det jeg gjør, er faktisk folk på min egen alder.

De fleste kjenner til bakgrunnen hans. Det er skrevet mye om at han så vidt fikk endene til å møtes som lærer etter universitet og begynte å skrive og selge noveller til forskjellige blader. Og om at familien hans hadde dårlig råd og bodde i en campingvogn på den tiden da han skrev romanen Carrie, som kona ­hans gav til en forlegger. Og som det heter: Resten er historie.

44 år etter at Carrie ble ­utgitt, er King en av tidenes ­best selgende forfattere. Han har blitt tildelt flere litteraturpriser enn han klarer å telle, og den en gang så latterliggjorte forfatteren regnes i dag som en av de fremste formidlerne av samtidens USA og den amerikanske arbeider- og middelklassen. 

– Jeg ser ikke meg selv som en spenningsforfatter, men jeg tar ikke avstand fra det heller, sier han. ­– Folk liker å sette merkelapper på andre. Det plager ikke meg. Jeg gjør det jeg gjør.

Selv om han er veldig rik, forteller King at penger ikke er drivkraften hans. – Jeg har nok til å klare meg, forteller han. – Jeg er billig i drift; den eneste dyre hobbyen jeg har, er å samle på biler. Nei, det som driver meg er ønsket om å underholde. Jeg har det bra når det jeg liker å lese, også gjør leserne mine glade. Da bli jeg også glad. Jeg elsker det jeg driver med.

Han liker å skrive tykke bøker og har i dag innflytelse nok til å få dem utgitt. Første gang mesterverket The Stand ble ­utgitt, var den «bare» 800 sider tykk. Kings forlegger mente at det 1100 sider lange originalmanuset var for langt og fikk ham til å kutte bort 300 sider. Men noen år senere, da King var blitt et ­b­egrep, fikk han utgitt originalversjonen. 

– Jeg vil gi leserne en sjanse til å puste, og historien fortjener en ­sjanse til å fortelle seg selv, forklarer han. – Når jeg begynner å skrive, er karakterene fortsatt tynne, men etterhvert trer de frem og blir ekte; det er den delen jeg liker aller best.

‘Jeg liker Jo Nesbø, og jeg liker Stieg ­Larsson, ikke minst fordi han skrev så tykke bøker'.

Livet for King har imidlertid ikke vært en lang suksesshistorie. I mange år slet han med narkotikaavhengighet og alkoholisme, og han har uttalt at han ikke kan huske at han skrev flere bøker, blant annet Cujo (norsk: Faresonen), i denne perioden. Det var først da familien gav ham et ultimatum at han klarte å komme seg ut av avhengigheten.

Så, i juni i 1999, ble han påkjørt av en bil og ble alvorlig såret da han var ute og gikk i nærheten av hjemmet sitt i Bangor, i den amerikanske delstaten Maine. Han ­mistet nesten et ben. 

– Jeg fikk knust massevis av ­knokler og hadde store smerter, forteller han. – Jeg hadde til og med problemer med å tenke. Men løsningen var å fortsette å skrive. Så om det er på tide å trekke inn årene? Aldri i livet.

King er svært aktiv på Twitter, der han legger ut mange sure kommentarer om Donald Trump. Han bruker også sosiale medier ­til å anbefale nylig utgitte bøker fra andre forfattere. Han var en av de første som anbefalte Gillian Flynn, lenge før Gone Girl (norsk: Flink pike) ble utgitt. Og i år har han snakket varmt om Don Winslows The Force. Han er også godt informert om skandinaviske spenningsromaner.

Stephen Kings roman ‘Carrie’ har blitt filmatisert to ganger. Sissy Spacek (over) spilte hovedrollen i filmversjonen fra 1976 og Chloë Grace Moretz (t.h.) i 2013-versjonen.

– Jeg liker Jo Nesbø, og jeg liker Stieg ­Larsson, ikke minst fordi han skrev så tykke bøker. Og naturligvis liker jeg John Ajvide ­Lindqvist. Jeg så et morsomt bilde av ham ­for litt siden. Han så ut som en gammel profet.

King innrømmer at inspirasjonen og de gode ideene ikke rammer ham så ofte som de pleide. Men av og til er det hverdagslivet som inspirerer ham: Han skrev Pet ­Sematary (norsk: De levende døde), der han skildrer en liten gutt som blir overkjørt av en lastebil, etter at en av hans egne sønner nesten opplevde det samme, mens 11/22/63 (norsk: 22.11.63) handler om en mann som reiser tilbake i tid for å forhindre attentatet på John F. ­Kennedy. 

President Barack Obama overrakk '2014 National Medal of Arts' til Stephen King i Det hvite hus i 2015.

Folk som har leste mange av Kings bøker, vet at det ligger mye der som binder bøkene sammen. Hans store opus er The Dark Tower (på norsk: Det mørke tårn), som er en serie på åtte bøker. Hovedpersonen gjennom hele ­serien er den sortkledde, også kjent som Randall Flagg. Som en personifisering av ondskap vender han tilbake gang på gang i flere av Kings bøker, blant annet i The Stand og Eyes of the Dragon (heller ikke utgitt på norsk). I Gwendy’s Button Box, ­som kommer ut i år, dukker det opp en mann i sort hatt som har initialene RF.

Kings roman 'Dolores Claiborne' var en psykologisk thriller tilegnet moren hans. Den ble filmatisert i 1995, med Kathy Bates og Jennifer Jason Leigh i hovedrollene.

– Jeg har vært i en skriveprosess, så jeg har fortsatt ikke hatt tid til å se filmversjonen av The Dark Tower, forklarer King, som er veldig positiv til filmversjonen. – Publikum kommer til å få seg en helt ­rå opplevelse i kinosalen. 

 

Tekst: Gunnar Rehlin

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Looking for something special?

Filtrer søket ditt

Close