/\

ANNONSE

Lundestad avlører noen hemmeligheter i boken Fredens sekretær. Foto: Geir Dokken
Lundestad avlører noen hemmeligheter i boken Fredens sekretær. Foto: Geir Dokken

Geir Lundestad, fredens budbærer

Geir Lundestad måtte be Yassir Arafat om å skru av Tom & Jerry-filmen før banketten – og hindre at Nelson Mandela ble truffet av snøfnugg. Utdelingen av Nobels fredspris fører med seg de mest utrolige situasjoner.

– Det er jo trasig at Alfred Nobel måtte dø den 10. desember.

Geir Lundestad titter ut av loftsvinduet på Nobelinstituttet i Oslo.

– Hadde han dødd om sommeren, kunne vi jo hatt fantastiske tilstelninger utendørs.

Da Nelson Mandelas sekretær ankom Norge til prisutdelingen i 1993, hadde hun aldri opplevd snø. Hun var skrekkslagen da hun så de store, hvite snøfillene dale ned i fredsprisvinnerens hode. 27 år i fengsel hadde gitt Mandela helseproblemer. Det kalde, våte og hvite angrepet fra himmelen ville trolig ikke bedre dem.

Dette er Geir Lundestad

Alder: 70
Bor: Frogner i Oslo
Familie: Gift med Aase, to barn og fem barnebarn
Yrke: Professor i historie, tidligere direktør ved Det Norske Nobelinstitutt og sekretær for Den norske Nobelkomite
Utdannelse: Cand.philol. Doktorgrad 

Året før hadde Rigoberta Menchú Tum følge fått kuldesjokk. Direktør Geir Lundestad og den lille staben hans måtte løpe hjem og endevende skuffer og skap på jakt etter ekstra støvler og vintertøy. På TV-bildene ser vi den lange nordlendingen følge urbefolkningens store symbol inn til seremonien i Oslo Rådhus. Rigoberta Menchú Tum er iført en altfor lang, grå, norsk lodenfrakk over den vakre drakten fra Guatemala. Men hun ser ikke ut til å fryse.

Nobels ønske

Nobelinstituttet ligger der solgult, åpent og uskyldig rett over gaten fra den tungt bevoktede amerikanske ambassaden i Oslo. Alfred Nobel, den svenske kjemikeren som fant opp dynamitten, vokter sitt eget hus. Da han skrev sitt testamente i den norsk-svenske klubben i Paris i 1895, bestemte han at svenskene skulle bruke hans enorme formue på de vitenskapelige Nobelprisene i litteratur, medisin, fysikk og kjemi. Juniorpartneren Norge skulle dele ut fredsprisen. Fem personer, valgt av Stortinget, skulle velge hvem som skulle få prisen.

– Det høres kanskje ut som en rar fordeling i dag. Men vi må huske på at det var en sterkere vitenskapelig tradisjon i Sverige. Samtidig visste Nobel om interessen for fredsarbeid i Norge via sin venninne, fredsforkjemperen Bertha von Suttner, forklarer Geir Lundestad.

Det finnes hundrevis av fredspriser. Men Nobels fredspris er i dag verdens mest prestisjefylte pris, ifølge Oxford Dictionary of Contemporary History. Den er blitt delt ut i Oslo den 10. desember hvert år siden 1901. Det vil si, nesten hvert år. 17 ganger har det skjedd at Den norske Nobelkomite ikke har funnet noen som de mener fortjener prisen. Sist gang var i 1972. Noen mener prisen burde vært utdelt enda sjeldnere.
 

Geir Lundestad har vært vert ved de 25 siste prisutdelingene. Han har tatt i mot noen av verdens mest ikoniske og berømte personer – og trukket ukjente fredsforkjempere frem i rampelyset. Lundestad har selv vært den første som har ringt dem med det utrolige budskapet, etter at han i månedsvis, bak lukkede dører, har lest konsulentuttalelser, skrevet notater og lyttet til hver eneste konfidensielle diskusjon om deres kandidatur. 

Malala Yousafzai, Kofi Annan og Barack Obama gjorde sterkt inntrykk på Lundestad. Han synes likevel den mest fortjente fredsprisvinneren de siste 25 årene var Mikhail Gorbatsjov- Foto: Geir Dokken

Hver oktober har han stått der i Nobeldøren mens navnet på årets prisvinner blir lest opp av komiteens leder. Mens verdenssamfunnet har holdt pusten i spenning, har hemmelighetens vokter forberedt seg på alle reaksjoner, fra hakeslipp til ekstase.

– Fredsprisvinnere som Barack Obama og Kofi Annan har jeg ikke ringt og vekket for å fortelle om prisen. De kan håndtere det. Men de mindre kjente må varsles. Deres liv vil endres for alltid. Den gladeste vinneren i min tid var nok Kim Dae-Jung fra Sør-Korea. Den jeg virkelig måtte jobbe for å overbevise, var vitenskapsmannen Joseph Rotblat i London. Han trodde ikke det var sant, sier Geir Lundestad.

‘’Utad i verden blir Sverige og Norge sett som veldig like. Men Sverige har et aristokrati. Vi avskaffet det så fort vi fikk muligheten

Kim Dae-Jung, Asias svar på Nelson Mandela, ble forresten sittende bom fast i den gamle heisen på Nobelinstituttet i over 20 minutter med Lundestad. De rakk å bli godt kjent. Oprah Winfrey og Sharon Stone kunne Nobeldirektøren sikkert også tenkt seg å stå fast i heisen med, men disse verdensstjernene møtte han kun i Oslo Spektrum i forbindelse med den populære Nobelkonserten. Fredssenteret på Vestbanen er et annet av Lundestads hjertebarn, et konkret bevis på hva han har fått til i sin tid som Nobeldirektør.

Lånte bort kontoret til Obama

Lundestad har ikke sluttet å arbeide. Langt ifra. Hver morgen skal han fortsatt spasere fra leiligheten ved Frognerparken til sitt nye skrive- og forskningskontor på loftet av Nobelinstituttet. Han skal åpne den medbrakte matpakken med brunost når det er tid for lunsj, og returnere begeistret til arbeidet etterpå. I hvert fall frem til slutten av året. Uenigheter med komiteen etter at boken hans kom ut, førte til at han mistet kontorplassen.

Lundestad foran det norske Nobelinstituttet. Foto: Geir Dokken

Det forrige kontoret hans, nede i det aller helligste, lånte han villig vekk til Barack Obama da han var i Oslo. Den amerikanske presidenten måtte holde kontakten med Det Hvite Hus mens han var i Norge for å motta sin svært omdiskuterte fredspris. Som takk for gjestfriheten fikk Nobeldirektøren et lite sølvfat med den amerikanske ørnen, som nå fungerer som penneholder.

Her oppe på loftet finnes ingen skrytevegg. Ingen gullforgylte medaljer eller signerte prisvinnerbilder, slik som nede. Her er bare bokhyller stappfulle av historiebøker, analyser og notater fra et spektakulært liv. 

Selv det legendariske AFP-bildet av Obama og Lundestad fra selve fredsprisutdelingen glimrer med sitt fravær. På bildet ser det ut som om Lundestad stikker sin ivrige, venstre pekefinger opp i presidentens nese. Som om Nobeldirektøren gir presidenten en skikkelig moralpreken.

Det vises ikke på bildet at nordmannen mangler høyre pekefinger. Men Obama merker det nok. For Geir Lundestad mangler høyre langfinger også. De to fingrene forsvant en sommerdag da skolegutten Geir skulle sette opp vedkubben på stabben igjen for en kamerat som hogde ved. Øksa var allerede i bevegelse. Håndtrykket ble aldri det samme igjen.

Av alle som Geir Lundestad har håndhilst på, er Kofi Annan den mest karismatiske og omgjengelige. Men Barack Obamas Nobelforedrag er Lundestads soleklare favoritt gjennom tidene.

– Ingen slår Obamas tale. Det er lett å skjønne at det var mye strid om den fredsprisutdelingen. Men Obama tok situasjonen på alvor i sitt Nobelforedrag. Hvordan kunne han motta fredsprisen samtidig som han førte to kriger? Det ga han et kjempeærlig svar på. Dessverre ble prisen for kontroversiell. Forventningene ble ikke innfridd. Den ga ham ikke den drahjelpen vi trodde den ville gi.

Andre kontroversielle fredspriser har gått til EU, den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo og treplanteren Wangari Maathai. Lundestad er mest stolt av de to første. Flauest synes han det er at Mahatma Ghandi aldri fikk noen fredspris.

– Hva skal du gjøre 10. desember i år?

– Jeg vet ikke. Jeg håper jeg blir invitert til prisutdelingen, men jeg har ingen offisiell rolle lenger. Kanskje blir jeg sendt til Stockholm

Ikke fremmed for kontroverser

Man skulle kanskje tro at en «fredens sekretær» gjennom et kvart århundre ville være både beskjeden og diplomatisk. Geir Lundestad er ingen av delene. Han er et 1,93 meter høylydt fjell av kunnskap og meninger. En mann som ikke setter sitt lys under en skjeppe, men som skriver historiebøker på løpende bånd, som reiser verden rundt med sin unike analyse av USA og Europas forhold under den kalde krigen, og som leverer uforglemmelige onelinere i intervjuer og forelesninger. En av hans tilhengere på Twitter mente at selv Lundestads tonefall er et masterstudium verdig.

I år har Nobel-basunen skapt rabalder med sin nye bok, Fredens sekretær – 25 år med Nobelprisen, der  han analyserer og gir sin mening om Nobelprishistorien og Den norske Nobelkomite og avslører noe av det som har foregått i kulissene.

I fjor skapte han bråk i media rett før Malala og Satyarthi skulle komme til Norge for å motta fredsprisen. Geir Lundestad mente at det måtte stilles nye krav til Nobelkomiteen for å sikre dens uavhengighet. Medlemmene bør ikke være eks-statsministere eller tidligere utenriksministere. De må snakke godt engelsk, kunne mye om internasjonale forhold – og de bør være norske. En internasjonal komité vil få altfor mange praktiske problemer.

Mange ble forbannet og mente at Lundestad angrep komitéleder Torbjørn Jagland – som både har fått kritikk for sin engelsk og som er tidligere statsminister.

– Det fremstod som elendig timing. Jeg sendte en beklagelse til Nobelkomiteen. Innholdet i det jeg sa, hadde jeg allerede fortalt dem. Min hensikt var å fremme de prinsipielle synspunktene mens jeg fremdeles satt i jobben. Det var overhodet ikke noe personangrep på Jagland. Men jeg ser at det kunne gått riktig galt. Jeg hadde flaks. Med en gang Malala landet, var heldigvis alt fokus der det skulle – på henne og på Satyarthi, sier Lundestad.

‘Jeg håper jeg blir invitert til prisutdelingen, men jeg har ingen offisiell rolle lenger. Kanskje blir jeg sendt til Stockholm.’

Noen måneder senere, i februar i år, gikk Geir Lundestad enda et skritt lenger i TV-showet Skavlan. Med ABBA-Benny ved sin side sa han at den største trusselen mot fredsprisens uavhengighet, er svenskene. På Twitter haglet det med svenske kommentarer: «En av vår tids mest självgoda personer», skrev én. «Vilket skämt!» raste en annen.

Politisk kommentator Marie Simonsen i Dagbladet kalte Lundestad for «Akademias Petter Northug». For Lundestad likte tydeligvis også å fornærme svensker.

– Hva er ditt forhold til svensker?

– Helt greit. Jeg har ikke noe mot dem, og jeg har tre vidt forskjellige erfaringer med svenske Nobeldirektører. Men jeg må tilstå at de senere årene har vært krevende.

Før var komiteene det sentrale i Nobelsystemet, nå skal det være en konsernmodell som gir Stockholm mer innflytelse. Forholdet til Sverige er blitt anstrengt på grunn av den svenske Nobelstiftelsens ønske om å sentralisere flere av aktivitetene og bygge et nytt stort hus i Stockholm. Heldigvis sier kontrakten at instituttet i Oslo ikke kan selges.

Lundestad mener at måten Sverige og Norge deler ut Nobelprisene på, avspeiler en forskjell mellom de to landene. I Sverige deler kongen ut Nobeldiplomene og holder bankett med høye krav til stil og etikette. I Norge er det lederen av en komité med fem helt vanlige eks-politikere som deler ut fredsprisen, eller «The nutty five» som Karl Rove, Bush-administrasjonens hjerne, kalte komiteen etter at de ga fredsprisen til Barack Obama.

– Sverige er en mer hierarkisk stat, vi legger mer vekt på likhet. Våre arrangementer skal være åpne og tilgjengelige for både barn, organisasjoner og store deler av befolkningen, ikke en seremoni for fiffen. Utad i verden blir Sverige og Norge sett som veldig like. Men Sverige har et aristokrati. Vi avskaffet det så fort vi fikk muligheten. Det skal dog sies at vi begynner å bli mer like.

Det norske Nobelinstituttet. Foto: Geir Dokken

Da Geir Lundestad ble takket av på Det Norske Nobelinstitutt i år, etter sin rekordlange tjeneste, fikk han t-skjorten med teksten: «Peace at last».

Så feil kunne medarbeiderne ta.

For Lundestad har ingen planer om å hvile. Han har vært tilbudt både professorater og politiske jobber, men holder på med nok en bok om Nobelinstituttet. Disposisjonen ligger allerede håndskrevet foran ham på skrivebordet.

– Du har i din nye bok gitt både Nobelkomiteens medlemmer, ledere og fredsprisvinnere dine vurderinger. Hva ville Alfred Nobel skrevet i din karakterbok?

– Nobel var en uutgrunnelig type, en ufattelig komplisert kar. Han ville vel sett meg som en litt arrogant nordlending. Selv kalte han seg sosialdemokrat, men han var ikke sosial og ikke demokrat. Nobel var rik og flink, men mye deprimert. Det finnes bare ett bilde der han smiler.

Hva er du mest stolt av fra ditt arbeid siste 25 år?

– Å ha vært med på prosessen som har gjort denne prisen global. Jeg tror ikke folk skjønner hvilket stort under dette er: At verden er så opptatt av denne fredsprisen. Og at det faktisk kan skje gode ting etterpå. Det er to undere, det. 

Tekst: Kristin M. Hauge Foto: Geir Dokken

Lukk kart

Kategori

Fra artikkelen

Del tips

Lukk

Looking for something special?

Filtrer søket ditt

Close